Strømprisen i januar tok samme vei som nyttårsrakettene: Rett til værs. Men utgangspunktet var rekordlavt, nemlig bunnprisene vi ble vant med i fjor. Nå ønsker vi velkommen til et nytt år med mer normale strømpriser.
Den nordiske systemprisen for januar ble i snitt ca 45,7 Eur/MWh, eller ca 47,4 øre/kWh (NOK). Det er nesten dobbelt så høy pris som januar i fjor. Men det er verdt å merke seg a
Forrige uke så vi på værendringen til det kalde, tørre og vindfattige som har løftet kraftprisene kraftig siden jul. Denne uken er været igjen i førersetet på bevegelsene i kraftmarkedet. Denne gangen er det kraftige lavtrykk som treffer Norden som sørger for både milde temperaturer, store nedbørsmengder og mye vindkraft denne uken. I noen områder er det ventet vind i storm styrke inn mot helgen.
Været har virkelig preget starten av 2021, når vi ser på kraftmarkedet. Situasjonen var en helt annen før jul, der den siste flommen i Norge var så sent som i november. Nå opplever vi skikkelig vintervær, med temperaturer godt under det som er normalt for årstiden.
Med klart vintervær vil temperaturen sørge for at etterspørselen etter strøm holdes høy, men også sørge for at det produseres lite
Rekordåret 2020 ble avsluttet med et kraftig prisløft og vintervær som dro strømforbruket opp. Vi starter 2021 med et tilbakeblikk på året mange helst vil glemme, men som vil bli husket lenge.
I fjorårets siste dager sørget kulda for at regn ble til snø, og slaps ble til is. Vinterværet sørget også for at strømforbruket i Norden går opp, siden vi er verdensmestre i bruk av elektriske varmekilde
Vi knytes tettere til det europeiske kraftmarkedet denne uken, med en ny kabelforbindelse mellom Sør-Norge og Nordvest-Tyskland. Allikevel er priskorrelasjonen lav mellom Norden og Europa i disse dager.
Prisene går i alle retninger
I Norden ser vi stigende spotpriser, samtidig som terminprisene faller. Det er også stor kontrast mellom de europeiske terminprisene som stiger, mens de nordiske
Som vi er blitt vant til i 2020, så settes det nye rekorder i strømprisen også for november. Den fellesnordiske systemprisen havnet på 6,32 €/MWh, Noe som er laveste novemberpris noensinne.
Områdeprisene varierte mye. Lavest av hovedstedene i Norden kom Oslo med 4,64 €/MWh, mens København havnet vesentlig høyere, på 35,71 €/MWh. Helsinki og Stockholm havnet på hhv. 27,62 €/MWh og 23,64 €/MWh
Nye bunnrekorder i kraftmarkedet
Sist uke ble det satt nye rekordlave priser i terminmarkedet i Norden. Det var gjeldene for alle terminer frem i tid, helt frem til kontrakten for 2028. Også i spotmarkedet ble det veldig lave priser, med nesten nullpriser i flere prisområder. Det er kun to uker fra juli i år som har lavere ukesnitt i systemprisen.
Prisene spretter opp denne uken
Over helg
Den nordiske kraftleverandøren Entelios vil fra 1. januar 2021 forvalte den globale energigruppen RWE Renewables sin produksjon av fornybar energi i den nordiske regionen. Samtidig utvider Entelios nå virksomheten i Norden.
«Vi er stolte av at en så stor og profesjonell aktør som RWE Renewables har valgt Entelios som leverandør i det nordiske markedet. Det er et kvalitetsstempel for Entelios og
Mens prisene i Europa er på vei oppover sammen med andre råvarepriser, faller strømprisene i Norden kraftig den siste uken. Nedgangen i prisene gjelder både for spotprisene, og prisene flere år frem i tid. Prisforskjellen mellom Norden og Europa øker, og prisene som nå leveres i Norden og som kan sikres for fremtiden er historisk lave. Kanskje verdens laveste strømpriser.
Vaksineoptimisme løfte
Det ble fart i markedene da Pfizer annonserte de gode resultatene på sin Coronavaksine. Aksjebørser og råvarepriser noterte store bevegelser tidlig denne uken.
Det var spesielt oljeprisen og aksjer som fikk den største oppturen, men også prisen på de europeiske utslippsrettighetene (CO2-kvoter) opplevde god oppgang. Kvoteprisen var allerede på vei inn i en oppadgående trend, muligens trigget av
Prisrekord og vindrekord i Norden
Smittespredningen av covid-19 har tatt seg opp den siste uken, noe som har sendt pessimistiske vinder gjennom de fleste markeder. Det meste av råvarer og aksjebørser er ned den siste uken, noe som preger kraftprisene i Europa og Norden.
Vannmagasinene er så å si fulle. I tillegg har vi fått voldsomme mengder med nedbør de siste dagene, dette gjør at de magas
Når du sitter på hjemmekontoret dag etter dag og ser høstregnet plaske ned, trenger du et lyspunkt: Ta en kikk på strømregningen! Hele 60% rabatt på strømprisen i oktober, sammenlignet med i fjor! Det tallet er en rekord. Dette er faktisk den laveste oktoberprisen vi har hatt noensinne.
Markedene preges av til dels store nedganger denne uken. Det er flere årsaker til dette, men vi kan nok dele markedet i to.
De norske vannmagasinene nådde historisk høy fyllingsgrad sist uke på hele 95 %. I kraftbransjen måler vi nedbør og vann i energi, og gjerne i TWh. Søndag forrige uke var det 82,7 TWh vann i norske vannmagasiner, hvor totalkapasiteten er 87 TWh. Med andre ord, det er rimelig fullt overalt. I Sverige er fyllingsgraden ca. 86 %, så der er det enda noe plass igjen.
Vi har lagt bak oss en uke med mye nedbør, men det meste av nedbøren har havnet i Sverige, noe som letter på vannsituasjonen i Norge. Mens det i Norge er en fyllingsgrad på nesten 95 %, har Sverige en fyllingsgrad på i underkant av 86 %. Det er derfor plass til noe mer vann i Sverige enn i Norge.
Ifølge NVE er fyllingsgraden i Norge på høyeste nivå på 20 år. Det betyr nesten smekk fulle magasiner. Dette betyr at den nedbøren som kommer, må sendes gjennom kraftsystemet med en gang, eller slippes rett ut i havet. Det betyr stor konkurranse mellom produsentene for å selge strøm ut på nettet, som igjen betyr stort press på spotprisen.
I Norden endte den på det halve av normalen. I Sør-Norge er det 20 år siden den var lavere enn nå. Spørsmålet vårt er enkelt: Er du nå fornøyd med strømprisen?
De nedbørsmengdene vi har fått den siste tiden, og ventes denne uken, er mer enn nok til at det vil renne over i noen magasiner. Dette preger spotprisen, som igjen er på vei nedover.
Det europeiske kraftmarkedet er i endring, på samme måte som det Nordiske. Markedet beveger seg vekk fra stabil grunnkraft basert på fossilt brensel, mot mindre regulerbar og forutsigbar, men fornybar energiproduksjon, basert på sol og vind. På vindstille dager må markedet lete frem ekstra reserver for å dekke opp for den tapte vindkraften. Denne reserven er ofte kostbar.
Neste uke vil EU kommisjonen presentere sitt forslag til neste steg i dekarboniseringen av EU. "Green Deal" har vært under konstruksjon i lengre tid, og lekkasjer tilsier at de vil presentere mål som er i øvre del av det som er forventet i forkant.
