Gå videre til innhold

Nyhet -

Blytungt i kraftmarkedet – kraftoverskudd og korona // Entelios kraftkommentar uke 44

Markedene preges av til dels store nedganger denne uken. Det er flere årsaker til dette, men vi kan nok dele markedet i to.

Kortsiktige markedet:

Det kortsiktige markedet er sterkt preget av den gode ressurssituasjonen i Norden, kombinert med fortsatt veldig våte varsler. Milde temperaturer og mye vindkraft bidrar også til å presse spotprisen og terminprisene for vinteren videre ned den siste uken.

Terminprisene lengre ut:

Markedsaktørene venter en god ressurssituasjon inn i vinteren og neste år, og selv om man ikke skal legge for mye i det, så viser sesongvarslene for vintermånedene ingen store tegn til en kald vinter. Råvaremarkedene og terminprisene i Europa er også priset ned den siste tiden. Økt koronafrykt er fellesnevneren, hvor smitten har økt betraktelig i de fleste verdenshjørner de siste ukene. Markedene er redde for at økt smitte og økt belastning på sykehusene skal tvinge myndigheter til å innføre ytterligere inngripende tiltak, som kan ramme økonomien. Så lenge vi ikke vet hvem som blir ny president i USA, eller at det kommer noen nye stimulansepakker, er det depressiv stemning i de fleste markeder.

Ukens tall:

Hydrologisk balanse: + 14,9 TWh (+ 4,8 TWh)

Systempris: 17,41 €/MWh (- 3,00 €/MWh)

Terminpris YR-21: 20,25 €/MWh (-1,00 €/MWh)

Emner

Kontakter

Relatert innhold

  • Det er ikke fullt før det renner over // Entelios kraftkommentar uke 43

    De norske vannmagasinene nådde historisk høy fyllingsgrad sist uke på hele 95 %. I kraftbransjen måler vi nedbør og vann i energi, og gjerne i TWh. Søndag forrige uke var det 82,7 TWh vann i norske vannmagasiner, hvor totalkapasiteten er 87 TWh. Med andre ord, det er rimelig fullt overalt. I Sverige er fyllingsgraden ca. 86 %, så der er det enda noe plass igjen.

  • Kraftig løft i norske spotpriser // Entelios kraftkommentar uke 42

    Vi har lagt bak oss en uke med mye nedbør, men det meste av nedbøren har havnet i Sverige, noe som letter på vannsituasjonen i Norge. Mens det i Norge er en fyllingsgrad på nesten 95 %, har Sverige en fyllingsgrad på i underkant av 86 %. Det er derfor plass til noe mer vann i Sverige enn i Norge.