Marsprisen setter bunnrekord

Strømprisen i Norden har nådd en ny historisk bunnrekord. Mars 2020 har hatt den laveste strømprisen for mars noensinne, notert i euro.

Merk at denne rekorden er notert i euro, ikke i norske kroner. Den svake norske krona gjør nemlig at strømprisen ikke stuper fullt så lavt for nordmenn. Bunnrekorden noteres derimot både i euro og i svenske kroner.

Likevel må vi helt tilbake til mars 2000 for å finne en lavere norsk marspris enn den vi fikk i år. Den nordiske strømprisen i mars havnet på € 9,01/ MWh. I norske kroner blir det 10,05 øre/kWh, mens det i svenske kroner blir 9,74 öre/kWh.

For mye strøm

Mye handler om korona nå, men årsaken til de ekstremt lave prisene vi har i Norden har lite med pandemien å gjøre. Det handler derimot mye om været.

Siden nyttår har både vind og store nedbørsmengder gjort at energireservene har bygget seg opp i Norden. Nedbøren lagres i vannmagasiner og som snø i fjellet, mens vinden sørget for at de tusenvis av vindturbinene i Norden har levert godt opp mot sitt makspotensial for energiproduksjon. Vindkraften har utviklet seg svært mye på bare noen få år. I dag leverer den en betydelig andel av den nordiske strømproduksjonen, og mer er på vei.

For lite forbruk

Årets vinter har ikke bare vært våt. Den har også vært mild. Det betyr lavere strømforbruk, noe som har bidratt til at energien har hopet seg opp i magasinene. Og nå som det går mot enda varmere tider, går normalt også forbruket videre nedover, noe som igjen fører til ytterligere press på prisene.

Enn så lenge er forbruket av strøm lite påvirket av koronatiltakene. Den videre utviklingen i tiltakene, både nasjonalt og internasjonalt, vil være avgjørende for om korona vil få en forbrukseffekt. Men vi ser allerede hva som skjer i andre land der det er portforbud eller industrien av andre grunner har begynt å stenge ned: Dette fører også til redusert forbruk av strøm.

Korona preger de langsiktige prisene i strømmarkedet

Dersom du vurderer å sikre strømprisen fremover i tid, må vi se hva som skjer i terminmarkedet for strøm. Der handles det kontrakter for leveranse av strøm i fremtiden med svært ulike tidshorisonter – alt fra leveranse i morgen, til leveranse om ti år.

Prisene i dette terminmarkedet svinger i takt med hvordan forventningene til fremtidig strømpris endrer seg. De er blant annet avhengig av to ting: fremtidige råvarepriser og fremtidig etterspørsel av energi.

Disse to faktorene skal nå under lupen, for alle lurer på i hvor stor grad koronakrisen skal prege økonomien på lang sikt. Vi har allerede sett at frykt for langvarige konsekvenser, samt fall i etterspørselen etter energi, har sendt råvareprisene kraftig ned de siste ukene.

For de som vurderer strømprisen, er det viktigst å følge med på prisen for råvarer som kull og gass. Men også prisen for utslippsrettigheter (CO2-prisen) er svært viktig som en indikasjon på fremtidig strømpris. Og nettopp CO2-prisen har også falt kraftig de siste ukene. Dette er hovedårsaken til at prisen for strøm med levering neste år nå er på laveste nivå siden februar 2016. Den gang var CO2-prisen dog vesentlig lavere enn det vi ser i dag.

Sammensatt marked

Usikkerheten er med andre ord betydelig akkurat nå: Markedsaktørene frykter for økonomien fremover og ser råvarepriser på vei ned. I tillegg kommer også frykten for fallende strømforbruk i Norden i fremtiden. Et slikt fall kan igjen senke verdien av å lagre energi, og dermed skape større press på å levere strøm i nær tid. Dette er igjen med å presse de nærmeste prisene videre ned.

Så i tillegg til frykt for flom og det enorme overskuddet av strøm i Norden, så blir altså prisene for resten av året presset ned, siden prisene lengre ut også faller. Markedsaktørene har derfor priset inn et videre fall i spotprisen frem mot sommeren, der juli så langt ser ut til å være bunnpunktet – med en pris rett over € 5/ MWh.