Strømprisen i kjelleren i februar

Strømprisen gikk helt i kjelleren i februar, og endte meget lavt – samtidig som overkapasiteten i kraftmarkedet aldri har vært høyere.
Ekstreme nedbørsmengder, varmegrader og vind er årsaken.

Februar ble en helt ekstraordinær måned i kraftmarkedet, både med tanke på kraftoverskudd og lave priser. Uvanlig store nedbørsmengder sørget for at denne måneden leverte rekordmye vannkraft. Overskuddet kom på plass både gjennom vann i magasiner, grunnvann og snømengder. Norden har faktisk aldri før hatt større overkapasitet enn nå. Det betyr rekordproduksjon av vannkraft for å rydde plass til snøsmeltingen i mai – og priser som faller.

Prisbildet i Norden henger som vanlig tett sammen med situasjonen hos våre naboer på kontinentet: Tyskland har svært god kapasitet på vindkraftproduksjon, så lenge det blåser nok. Men når det er vindstille der, eksporteres det kraft sørover fra Norden. Men hva skjedde i februar? Rekordmange tyskere mistet hatten i vindkastene, og det ble satt vindkraftrekorder. Med andre ord: De trengte ikke noe påfyll fra oss, og i perioder var krafteksporten fra Norden nede i null. Dette «låser inne» en del nordisk vannkraft, og prisene blir i enkelte timer ned mot null.

Laveste priser på minst 15 år

Prisen for februar ble altså ekstraordinært lav: Den havnet helt nede på 13,08 €/ MWh i Norden. Dette er mye ned fra den allerede lave prisen i januar (24,1 Eur/MWh). Februar 2020 får dermed den tredje laveste månedsprisen prisen som hittil er publisert i statistikken til Nord Pool, som er markedsplassen for engroshandelen av kraft i Norden. Denne statistikken strekker seg 15 år tilbake i tid, og det er kun to sommermåneder i 2015 som har hatt lavere priser.

Forbruket gikk ned med omlag 5 prosent målt mot fjorårets forbruk for februar. Viktigere for prisdannelsen er den såkalte effektbruken, det vil si hvor mye som brukes samtidig. Om svært mange bruker mye strøm samtidig, blir det vanskelig å dekke etterspørselen – og prisen går til værs. På iskalde vintermorgener er dette et typisk fenomen. Men årets februar er alt annet enn typisk, og derfor blir årets februarpris mye lavere enn normalt. De høye temperaturene bidro altså til at det ikke ble vanskelig å dekke etterspørselen.

Årets nykommer

Det er flere faktorer i sving bak prisfallet: Vindkraften har for alvor rykket inn som en bidragsyter i kraftmarkedet vårt, og dette bidrar også til prisfall. Vindkraft koster mye å sette opp, men er svært rimelig å drifte når den først er satt opp. Og siden stadig flere vindparker nå er produksjonsklare, ble det i årets februar levert mer vindkraft enn noen annen februar gjennom tidene. I gjennomsnitt kom det 20 prosent mer strøm fra vindmøller enn de tre svenske og to finske kjernekraftanleggene til sammen i februar.

Covid19 legger en demper

Nordisk kraftproduksjon konkurrer mot europeisk kraftproduksjon i det åpne markedet, og de europeiske prisnivåene bestemmes i stor grad av prisen på kull, gass og CO2-kvoter. Men det er mange globale og nasjonale faktorer i sving som påvirker disse prisene, og nå er det Covid19-viruset – også kjent som det nye coronaviruset – som sender børsene kraftig ned i frykt for pandemiens effekter. Den lavere økonomiske aktiviteten sender også prisene på kull, gass og frakt nedover, noe som igjen bidrar til lavere priser på strøm også i Norden.

Fremover

Det er nå ganske sikkert at produksjonspresset i kraftmarkedet vil vare helt fram til sommerferien. Prisforventningene er derfor lave fram til høsten kommer.