Værfenomen ga høy februarpris

Hvis du lurer på hva brå stratosfæreoppvarming har med norske strømpriser å gjøre, får du svaret her. Stikkord: Pent vær, høye priser.

Den nordiske strømprisen for februar ble på 39,58 €/MWh. Det er helt gjennomsnittlig om vi sammenligner med de siste ti årene, men sammenlignet med de siste fem milde og våte årene, er årets februar-pris hele 31 prosent høyere.

Direktesendt TV
Strøm er en ferskvare på linje med direktesendt TV. Begge deler produseres, distribueres og konsumeres i samme øyeblikk. Men, i motsetning til TV-sendingene, kan ikke strøm lagres til senere bruk, brukes flere ganger eller hentes fram akkurat når det passer deg. 

Når vi betaler for strøm, er det situasjonen her og nå – i dette øyeblikket – som er avgjørende. Uvanlig lave temperaturer og uvanlig lite nedbør har gitt uvanlig høye strømpriser i februar. Vindkraften har også sviktet gjennom måneden, noe som har fått større betydning etter den massive vindkraftutbygningen de siste årene.

Kan holde prisene oppe
De fleste av oss hører sjelden om «brå stratosfærisk oppvarming». Ikke så rart, dette er et værfenomen som kun inntreffer på vinterstid – og ofte med flere års mellomrom. Det er heller ikke hver gang dette får store konsekvenser for været i Norden. Men, i år kan det se ut til at dette meteorologiske fenomenet kan gi vedvarende lave temperaturer i hele mars.

Ingen vind eller nedbør
Hva skjer så i stratosfæren? Svært enkelt sagt: Når den vanlige luftsirkulasjonen over vår nordlige halvkule – polarvirvelen – bremser opp, og temperaturen i stratosfæren stiger med flere titalls grader celsius, får vi færre lavtrykk mot Skandinavia. I stedet ser vi hyppigere etablering av høytrykk, og dermed forsvinner både vind og nedbør fra våre områder. Og som de fleste merker nå: Med skyfri stjernehimmel blir også temperaturene uvanlig lave. 

Dette bidrar til at vi tapper reservene vi har av vann, samtidig som vindkraften ikke klarer å kompensere. Alt dette er faktorer som trekker strømprisen rett til værs.

Preger Nord-Europa
Dette værfenomenet preger ikke bare Norden, men også deler av Nord-Europa. Inkludert vindkraftlandet Tyskland. Og lite vind i Tyskland betyr umiddelbart høyere kraftpriser i dette landet. For når de skal kompensere for mangelen på vindkraft, må de starte opp fossil energiproduksjon. Energiproduksjonen er igjen avhengig av prisene på kull og gass.

Økte energipriser internasjonalt
Vi vet at god økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi. Akkurat nå er det spesielt Asia som påvirker energiprisene, og det er Kina og India som har størst påvirkning på kullprisen.

I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad må handle kull på det internasjonale markedet. Europeiske kullkraftverk konkurrerer om å kjøpe det samme kullet. Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå.