Vær, vekst og politikk driver strømprisene opp

Det er fem år siden sist vi hadde så høye strømpriser i april. En viktig årsak til dette er luftstrømmene som gikk over Nordpolen i februar. Vekst i verdensøkonomien og uro i Midtøsten trekker prisene i samme retning.

Systemprisen på Nordpool, som er den fellesnordiske engrospris på strøm, havnet på 39,00 €/MWh for april måned. Dermed noterte vi oss for den høyeste april-prisen siden 2013 – noe som ikke er tilfeldig: Det året så vi også værfenomenet «brå stratosfære-oppvarming», som vi også observerte i februar i år.

Prisen for april var 11 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for april de siste ti årene, og hele 32 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene. Som vanlig handler det om mer enn bare værforholdene i Norden – men, det er ingen tvil om at været har spilt en stor rolle i vinterens prisbilde.

Brå stratosfærisk oppvarming
Normalt ligger det nemlig et lavtrykk mange kilometer opp i luften over Nordpolen om vinteren. Dette lavtrykket sørger for å bane vei for de atlantiske lavtrykkene, slik at de treffer vestkysten av Norge. Resultatet er periodevis milde, men også våte, perioder gjennom vinteren.

Denne vinteren ble annerledes: Akkurat som i 2012 og 2013 ble det polare lavtrykket forstyrret, med færre lavtrykk og lavere temperaturer som resultat. Effekten slo raskt inn i det nordiske strømmarkedet, som skiller seg fra internasjonale markeder på to måter: Vi er i stor grad forsynt med nedbørsavhengig vannkraft, og vi bruker mye strøm til å varme opp boliger. Der ligger årsaken til at slike vintre, som i snitt inntreffer hvert femte år, har dobbelt virkning på våre strømpriser: Tilbudet blir mindre og etterspørselen større.

Høyere energipriser i resten av verden
Også internasjonalt er energiprisene på vei opp. Etter finans- og gjeldskriser, og andre økonomiske motkonjunkturer som vi har sett de siste ti årene, ser nå verdensøkonomien ut til å være på bedringens vei. Men høyere vekst, flere mennesker i arbeid og mer handel betyr også høyere bruk av energi. Gjennom hele april har kullprisen steget jevnt og trutt, tilsammen opp ca. 10 prosent bare i løpet av april. Kullkraftprodusentene justerer strømprisene i takt med sine egne kostpriser, der kullprisen utgjør en stor del av kostnaden ved å produsere strøm. Prisen for utslippsrettigheter på CO2 er også en vesentlig del av kostprisen, og har så langt i år hatt en kraftig oppgang på mer enn 50 prosent.

Og kullprisen angår oss: Høyere pris på strøm produsert av kullkraft påvirker den nordiske kraftprisen på flere måter, både ved at det er noe kullkraft igjen i Norden – men også at vi handler med våre naboer i både Øst-Europa og Sentral-Europa, der kullkraft er en vesentlig del av kraftforsyningen.

I tillegg spiller selvsagt politikken en rolle. Uroen i Midtøsten, trusler om handelskrig og sanksjoner fra USA rettet mot Russland har også påvirket både olje- og gassprisen.

Men går vi tilbake til været, ser vi at snøsmeltingen nå er i gang, magasinene fylles – og markedsaktørene priser dermed inn en fallende trend i spotprisene frem mot sommeren.