Strømåret 2016: Fra bunnpris til lavpris

2016 startet med de laveste strømprisene vi har sett i Norden på femten år. Selv om de nå har løftet seg fra bunnprisnivå, har vi fremdeles lavpris.

24,3 øre per kilowattime ble fasiten for gjennomsnittlig engrospris (eks. mva) i Oslo i 2016. Strømprisen økte dermed 6,6 øre fra fjoråret, som var det billigste året siden 2000. Årsaken? Kort sagt: Lite nedbør og doblet kullpris som følge av kinesisk kullpolitikk. Andre faktorer: Brexit-valget og Russlands avtale med OPEC om å fryse oljeproduksjonen på dagens nivå.

Januar: Strømprisen følger været
Vi gikk inn i 2016 med den høyeste fyllingsgraden i norske magasiner på 30 år, noe som dempet prisøkningen i en sprengkald januar – motsetning til markedene på kontinentet. Inn i februar bidro mildvær og mye vindkraft til et kraftig prisfall.

Februar: Overraskelse fra Russland
Russland inngikk avtale med OPEC om å fryse oljeproduksjonen på dagens nivå. Dette samarbeidet er ikke bare banebrytende nytt i energimarkedene, det påvirker også nordiske kraftpriser – som preges av svingninger i de globale energiprisene.

Mars: Svak krone påvirker strømprisen
Mars bød på rekordlav engrospris på strøm: I Oslo var den 35 prosent lavere enn snittet for mars de siste 10 årene. Uten svak kronekurs ville den vært enda lavere: målt i euro ble årets marspris den laveste siden 2002.

April: Sen snøsmelting gir høyere pris
Kuldebølgen sist i april utsatte snøsmeltingen og sendte strømprisen opp. Men selv med prisøkning var den fortsatt 26 prosent lavere enn aprilsnittet de siste ti årene i Norge. Ikke siden 2007 har vi sett lavere strømpriser i april.

Mai: Strømprisen følger oljeprisen oppover
Med 21 øre/kWh ble det slutt på bunnpris-rekordene, tross vårflommer som ofte sender prisen ned: I stedet drev oljemarkedet strømprisen opp – som nok et eksempel på hvordan oljeproduksjonen i Midt-Østen, Venezuela og Afrika forplanter seg i våre energipriser.

Juni: Sommersol og Brexit røsker i strømprisen
Finværet i mai og juni betød lite nedbør, og redusert kraftproduksjon – likevel endte også juniprisen lavere en snittet fra de ti siste årene. Denne måneden rystet også sjokkkbølgene etter Brexit-valget både børsen og råvaremarkedet, noe som igjen påvirker våre strømpriser.

Juli: Prisen flatet ut med råvaremarkedene
Etter flere måneder med stadig dyrere strøm, flatet prisen ut i juli. Prisen på strøm steg kontinuerlig siden oljeprisen bunnet ut i februar, men oppgangen stanset i juli, parallelt med stans i oppgangen i råvaremarkedene.

August: Kabelbrudd ga lavere strømpris
En feil på de undersjøiske kablene i Oslofjorden bidro sammen med ekstra mye nedbør til lavere strømpriser i august. Feilen strupet krafteksporten og gav dermed overskudd av kraft i Norge.

September: Hardt gasskjør kuttet strømprisen
Strømprisen er normalt høyere i september enn i sommermånedene, ikke minst etter nedbørsfattige somre. Men råvaremarkedene – spesielt den hardere konkurransen i gassmarkedet – bidro likevel til prisfall på strøm i september.

Oktober: Dyrere kull ga dyrere strøm
Bevegelser i det internasjonale råvaremarkedet påvirker den hjemlige strømprisen. I oktober var det prishopp på kull som ga kraftig økning i norsk spotpris på strøm – 27 prosent opp fra september, til nær 30 øre eks mva.

November: Største prisoppgang på seks år
Trumps valgseier ga ingen umiddelbare utslag i strømmarkedet. Men tidlig i november støvsugde kineserne kullmarkedet. Dette sendte kullprisene rett til værs, noe som igjen ga oss den største prisoppgangen på strøm siden 2010.

Desember: Vinterstorm ga vindkraftrekord
Ekstremværet «Urd» ga svenskene ny vindkraftrekord i julegave, mens danske forbrukere fikk betalt for å bruke strøm. Negative priser er uvanlige, men kom etter rekordstor vindkraftproduksjon og lavt forbruk i industrien.

2017: Strømprisen fortsatt lav
Markedsaktørene forventer at 2017 skal gi samme strømpriser som i 2016. Det er forventninger om mer kraftproduksjon i Norden og Nord-Europa, samtidig som forbruket ikke er ventet å stige mye. Prisutviklingen vil uansett være avhengig av tilbudet og etterspørselen i kraftmarkedet.