Nye toppnoteringer i kraftmarkedet

Dyrere kull, økte CO2-avgifter og økonomisk optimisme er tre av faktorene som bidrar til rekordhøye terminpriser i kraftmarkedet akkurat nå.

Men, la oss først ta en kikk på systemprisen i Norden. Disse landet på 31,59 €/MWh i september. Intet spektakulært tall: Dette er kun 7 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og må sies å være helt «på normalen». Vi noterer oss likevel tidvis store prisvariasjoner mellom de tolv prisområdene som det nordiske kraftmarkedet er delt inn i. Denne måneden var det opp til 35 prosent forskjell mellom de billigste og dyreste områdene.

Nord-Norge har hatt de laveste områdeprisene gjennom september, mens Finland har måtte betale de høyeste.

Vannkraft på normalen, kjernekraft ute
De normale prisene er støttet av vannmagasiner som ligger akkurat der de pleier å ligge på denne tiden av året, og et vær som heller ikke har avveket noe særlig fra normale høsttilstander.

Det som derimot kan sies å være unormalt med september, er den lave kjernekraftproduksjonen Norden har hatt gjennom måneden. I Sverige har mange av reaktorene vært ute av drift for å gjøre de årlige revisjonene av anleggene. Ergo har nesten to tredjedeler av produksjonen vært ute av drift, og dét er mot normalt: Vanligvis pleier ikke en så stor del av kjernekraften å være ute samtidig i september.

Nye toppnoteringer i fremtidsmarkedet
Flere noteringer godt unna normalen, ser vi på fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet, som denne måneden har nådd nye høyder. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten.

Prisen for å sikre kraftprisen for 2018, har i september blitt omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Hvorfor kom denne rekorden akkurat nå? Svarene ligger flere steder, ikke minst i kombinasjonen av dyrere kull og en økning i prisen på CO2-utslipp, som bidrar til at prisen på kullkraft ryker til værs. Høyere priser på kullkraft trekker dermed opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden – den mekanismen kjenner vi godt fra før.

Lyse utsikter driver prisene opp
Løfter vi blikket til verdensøkonomien, ser vi at det ikke bare er energiprisene som er på en stigende trend om dagen. Oslo Børs har satt nye toppnoteringer, og det samme har aksjemarkedene i både USA og Japan. Råvareprisene på for eksempel olje og aluminium holder seg også sterke.

Selv om hvert av disse markedene har flere ulike faktorer som påvirker prisen, er det fristende å se de oppadgående kurvene i lys av de gode makrotallene vi har sett de siste månedene, ikke minst fra arbeidsmarkedet.

Verdensøkonomien har lenge vært i en hengemyr, og har slitt med å finne fotfeste for ny vekst, på tross av historiske stimuli-pakker fra verdens sentralbanker. Nå ser vi omsider at veksttallene er på vei opp, arbeidsledigheten synker og optimismen er virkelig på vei opp igjen. Denne optimismen må utvilsomt også være en del av forklaringen bak de økte energiprisene vi nå ser – både i Norden og i verden forøvrig.