Knallsommer ga prishopp

Hetebølger og lite nedbør betyr stans i vannkraftproduksjonen og høyere strømpris enn normalt for juli. 

Strømprisen for juli endte på 35,15 Eur/MWh. Dermed la den seg 25 prosent høyere enn prisen for juni og godt over det vanlige prisnivået for juli. Forklaringene er flere, men de fleste har å gjøre med sommervarmen.

Hetebølger

Denne sommeren har vi sett flere hetebølger i Europa. Det betyr millioner av strømkrevende luftkjølingsanlegg som går på full styrke store deler av døgnet. Mye av denne strømmen kommer fra gasskraft, der prisene har vært nedadgående en stund. Nå har prisfallet på gass stoppet opp, og kullprisen har også økt i juli. Noe av forklaringen kan være at flere kjernekraftanlegg har måttet stoppe produksjonen på grunn av for varmt kjølevann. I det tyske markedet erstattes den manglende kjernekraften av gasskraft eller kullkraft. Og med økt etterspørsel, kommer økende pris.

Økte utslipp

Effektene av den sprakende sommersola forplanter seg videre i kraftsystemet. Den økte bruken av fossile brensler betyr økte utslipp av CO2. Det betyr at kraftprodusentene må betale mer for de obligatoriske utslippskvotene for CO2. Disse kvoteprisene nærmer seg nå en historisk pristopp, og bidrar til å øke kostnadene for den fossile kraftproduksjonen. Resultatet blir høyere strømpriser for deg og meg.

Tørt i Norden

Det er ikke bare nede på kontinentet at solvarmen har vært godt over normalen. Samtidig som norske lokalaviser kappes om å melde nye varmerekorder, ble mye av vannkraftproduksjonen stanset i det knusktørre sommerværet. Vannkraften skal spares til vinteren, og dersom noe skal brukes nå, koster det nesten like mye som de forventede høstprisene. Og disse prisene stiger naturlig nok også som følge av de økte strømprisene på kontinentet.

Med andre ord: Effekten av rekordvarmen slår inn på flere ulike nivåer i kraftmarkedet, og ikke minst i kundenes lommebok.