Juni med laveste strømpris...ever!!!

Hvor lav er en strømpris? Svaret avhenger av om du spør dansken, svensken eller nordmannen. Juni ga ny bunnrekord, men også rekordstore prisforskjeller mellom ulike regioner i Norden.

Det fellesnordiske kraftmarkedet har aldri før sett så lave priser som de vi har hatt gjennom juni. Da ser vi spesielt på det som heter systempris, som er en slags snittpris for alle prisområder i Norden. Snittprisen i juni endte helt nede på 3,15 €/ MWh. Dette er 30 prosent lavere enn den forrige bunnoteringen, som ble gjort så sent som i april i år.

Mye vann i kraftsystemet er årsaken til at det er så stort press på spotprisen i de områdene hvor det produseres vannkraft. Når snøsmeltingen i fjellet gir mer vann enn det er plass til i kraftverkenes magasiner, oppstår det nemlig en konkurranse mellom produsentene om hvem som får levere kraft inn på strømnettet.

Resultatet avgjøres enkelt: Den som tilbyr lavest pris, vinner.

Rekordstor prisforskjell mellom Oslo og Stockholm

Samtidig som systemprisen stuper mot stadig nye historiske bunner, er det nesten strømmangel i enkelte deler av Norden. Mens Norge og i Nord-Sverige har de laveste prisene, er det i perioder mangel på strøm i Midt- og Sør-Sverige.

Årsaken er at mye av kjernekraften er tatt ut av drift for vedlikeholdsarbeid, samtidig som det har vært lengre vindstille perioder – der den enorme, svenske vindkraftparken ikke produserer strøm.

I slike situasjoner er forbruket høyere enn produksjonen i de sørlige delene av Sverige, og dermed oppstår det klare prisforskjeller mellom de ulike områdene i Norden. Mot slutten av juni var disse forskjellene større noen gang. På en og samme time hadde Oslo 1,5 €/MWh i pris, mens Stockholm hadde nesten 200 €/MWh.

Denne akutte mangelen på lokal kraft har gjort at Svenska Kraftnett (tilsvarende Statnett) har kjøpt produksjonskapasitet fra en av kjernekraftprodusentene i Sverige, for å forsikre seg om at det finnes nok regulerbar kraftproduksjon.

Flaskehalser sørger for tapt energi

Det er mer enn nok energi i det nordiske kraftmarkedet, om vi summerer alt. Likevel oppstår det store prisforskjeller, og årsakene handler om avstander og nettkapasitet. Det er ikke fri flyt av strøm i Norden, og i enda mindre grad mellom Norden og landene rundt oss. Kabelkapasiteten mellom byer og landsdeler har sine begrensninger.

I disse dager er i tillegg mye av kapasiteten ute av drift for reparasjoner og vedlikehold, noe som begrenser overføringskapasiteten enda mer.

Resultatet er at de ulike prisområdene blir isolert, både de med for mye strøm og de med for lite. Mens vann går tapt i vårflom i Norge, må de i Sverige starte opp reservekraftproduksjon basert på fyringsolje. Mange uheldige hendelser på én gang kan dermed gjøre at ren fornybar kraft renner rett i havet uten å bli til strøm.

Optimister løfter prisene på lengre sikt

I terminmarkedet, der markedsaktørene i Norden handler strøm for levering frem i tid, er stemningen litt annerledes. Corona-pandemien og de harde, forebyggende tiltakene fikk store deler av verdensøkonomien ned i knestående. Pessimismen som raskt bredte seg ut i markedene da deler av samfunnet stengte ned, rammet både aksjer, renter og råvarer.

Dette fikk også fremtidsprisene på strøm til å falle i inngangen til pandemien. De siste ukene har vi sett økonomiske rapporter som viser at nedturen samlet sett ikke har vært så stor som først fryktet – samtidig som stadig flere samfunnsområder har blitt gjenåpnet.

Dette har skapt ny optimisme hos flere investorer og industriaktører, som dermed har gjenopptatt handelen med råvarer og andre produkter. Resultatet er god stemning på mange av verdens børser og i økonomien generelt. Dette slår selvsagt også inn i kraftmarkedet: Vi ser nå at prisen for strøm for de neste årene handles på noe høyere nivåer enn det vi så i inngangen av juni.

Markedsaktørene tror likevel at strømprisen skal holde seg historisk lav i flere måneder fremover.