Hetebølge i kraftmarkedet

Snøsmeltingen ble kort og intens, mai ble tidenes varmeste – og både vindkraft og nedbør glimret med sitt fravær. I sum endte dette med et kraftig løft i strømprisene i mai.

Da den fellesnordiske systemprisen til slutt havnet på 33,46 €/MWh for mai måned, ble den notert som høyeste mai-pris på fem år – på tross av kraftig snøsmelting og flom flere steder i landet. Siden denne perioden hadde minimalt med nedbør og svært lite vindkraft, falt ikke prisen så lavt som den ofte gjør i løpet av snøsmeltingsperioden.

Sammenlikner vi prisen med snittet for maiprisene de siste fem år, havnet 2018 hele 22 prosent høyere. Men om vi i stedet sammenlikner med den siste tiårsperioden, så ble prisen derimot nærmere gjennomsnittet.

Kraftig press på spotprisen
De rekordvarme maidagene sørget for at snøsmeltingen ble intens og kortvarig. Derfor ble det også bare et kortvarig prisfall i Norden under årets vårflom. Det skjedde i uke 19, da snøsmeltingen og flommen var på sitt kraftigste, noe som resulterte i kraftig press på spotprisen i Norden. Men, det ble med denne ene uka.

Nå som flomtoppen er tilbakelagt og prisene i Europa ligger høyere, er prisene nå tilbake der de var før snøsmeltingen.

Nye værrekorder
Når vi sier rekordvarme, mener vi det bokstavelig: På Østlandet måtte forrige rekord fra mai 1947 vike, og måneden ble dermed den varmeste mai som noen gang er registrert siden Meteorologisk Institutt startet målingene sine i 1937.

Samtidig har det – kanskje ikke overraskende i høytrykksperioden – vært nesten totalt fravær av nedbør, og meteorologene beregner at det i perioder fordampet mer fra snø og vann enn det kom av regn – kall det gjerne en «negativ nedbør». De høye temperaturene har naturlig nok også dempet forbruket av strøm til oppvarming.

Vannmagasinene i Norden har høyere nivåer enn normalt for årstiden, men beregninger viser at snømengden er mye lavere enn normalt. I sum blir det altså mindre tilgjengelige vannressurser i Norden neste vinter, slik det ser ut nå.

Markedene går så det griner
Ser vi ut i verden, noterer vi oss at gode tall fra økonomien på flere kontinenter gir press på råvareprisene. Bare i Kina økte strømforbruket med over ni prosent det siste kvartalet. I løpet av det siste kvartalet har økningen i forbruket vært på hele 200 TWh. Dette tilsvarer halvparten av all strøm vi bruker i Norden på et helt år!

Selv om Kina er verdensmestre til å bygge fornybar kraftproduksjon, så er en vesentlig del av kraftproduksjonen fremdeles basert på kullkraft. Samtidig ser vi at flere andre land i Asia også har kraftig vekst, og dermed også bruker masse kull. I sum har dette skapt et betydelig press på kullprisen, som har doblet seg på to år.

Avgift på kull-utslipp doblet på et halvt år
Det internasjonale kullprisen er viktig for prissettingen av nordisk kraft, siden både import og eksport av kraft fra Norden konkurrer med europeiske kullkraftverk. I Europa må kullkraft-produsenter også kjøpe utslippstillatelser, og dette er verdipapirer som også har hatt en kraftig oppgang de siste månedene.

Prisen for å slippe ut ett tonn CO2 har doblet seg fra 8 €/tonn i januar, til 16 €/tonn i dag. Dette gjør det dyrere å produsere kullkraft, noe som prises rett inn i de europeiske kraftprisene.