God påske ga høye strømpriser

Finvær til besvær: Det er en pris å betale for varm påskesol fra skyfri himmel. Den kommer på strømregningen, som følge av lite påfyll i vannkraftsystemet.

Som påsketurister elsker vi varm sol fra skyfri himmel. Men når de late dagene i solveggen er over og neste strømregning kommer i postkassen hjemme, ser vi medaljens bakside:

Tørt og vindstille vær betyr nemlig minimalt påfyll i kraftsystemet, og dermed strømpriser som stiger i takt med gradestokken. Ifølge Meteorologisk institutt var påsken 2019 den nest beste på 50 år – kun slått av påsken i 2013.

Dette forklarer mye av årsaken til at strømprisen for Norden i april ble den høyeste siden 2013. Systemprisen ble i snitt levert til 40,82€/MWh, og holdt seg dermed på nivå med marsprisen (40,86 €/MWh). Og det jevnt høye prisnivået er sterkt påvirket av at vannkraft-ressursene i Norden har blitt svekket av det nedbørsfattige været.

Prisrekord?
Prisene er høye nå, men hvor høyt har vi egentlig havnet? Årets april-pris er 45 prosent høyere enn snittet de siste fem årene, og 16 prosent over snittet om vi ser på de siste ti årene.

Ser vi på perioden helt fra 2000 og fram til i dag, har det kun skjedd fire ganger på disse tjue årene at april-prisen har ligget over €40. Knallvær i april forklarer noen av disse årene.

Men noen prisrekord har vi ikke notert oss den siste måneden. Denne tvilsomme æren tilhører fremdeles april måned i 2011, da strømprisen endte på hele 53,84 €/MWh – altså rundt tretti prosent over årets notering.

Dyr kraftproduksjon i Europa
Og den gang var det ikke bare godvær og svekket vannkraft som lå bak, slik vi så i 2013 da forrige pristopp ble nådd. De voldsomme pristoppene i 2010 og 2011 ble drevet opp av høye priser på de såkalte CO2-kvotene.

Når kraftbransjen betaler en høy pris for å slippe ut CO2, betyr dette selvsagt at det blir dyrere å produsere strøm på fossile energikilder som kull og gass. Og her har utviklingen vært brutal: Siden 2017 har disse kvoteprisene mer en seksdoblet seg, og de har nå passert de nivåene vi så i 2011.

Dette betyr at årets april-pris også har flere årsaker: Svekket ressursbalanse i Norden er én ting, i tillegg er prisen for kraft utenfor Norden også svært høy. Begge deler var selvsagt med på å holde prisene høye i Norden gjennom april.

Solrekord
Noen jubler litt ekstra når påskesola spraker på skyfri himmel: Det er de som har egen kraftproduksjon på taket, enten på hytta eller hjemme. Denne påsken gikk solkraftproduksjonen på høygir, men her i Norge er det foreløpig ingen store tall å snakke om.

I Tyskland er det annerledes: Der er solceller for lengst etablert som en viktig brikke i det fornybare kraftsystemet. På solrike knalldager kan tyskerne – kun ved hjelp av solceller på dagtid – produsere mer strøm enn hva som er mulig å produsere av strøm i Norge, fra alle våre kraftverk.

Og på 2. påskedag, mens det aller meste av den kraftkrevende industrien hadde fri, klarte tysk solkraft og vindkraft å dekke så og si hele strømforbruket i Tyskland noen timer midt på dagen.

Fremover
Når markedet ser nøye på hvordan dagens status er for strømproduksjon og priser, handler det ofte om å lage gode prognoser for prisene fremover. Her spiller både ressurssituasjonen i vannkraftmarkedet og den høye kvoteprisen for CO2-utslipp inn.

Disse faktorene preger dermed markedsprisene som beregnes framover i tid – og vi ser nå at de såkalte terminprisene (fremtidsprisene i markedet) løftet seg gjennom hele april. Det betyr i klartekst at markedsaktørene ute i energimarkedet nå forventer enda høyere priser framover enn hva de regnet med for en måned siden.