Strømprisen gikk opp. Ble du lurt?

Fallende strømpriser, sier kraftbransjen. Neste dag fyker prisen til værs. Men du er ikke blitt lurt. Du har fått smake på den grønne overgangsfasen som venter.

Vi er på vei mot nye tider i kraftbransjen – der flere gamle kraftkilder skal erstattes med de fornybare. De fornybare kraftkildene vil være billigere, men likevel vil vi av og til se svært varierende kraftpriser fra uke til uke i årene som kommer.

Og selv om gjennomsnittsprisen fram mot 2020 trolig vil være lavere enn i dag, kommer garantert kriseoverskrifter i avisene hver gang prisen gjør et hopp opp. I årene som kommer vil kraftprisen gjøre noen kjempehopp fra time til time og uke til uke – særlig om vinteren. Det er da du vil se nyheten i store bokstaver: «Prissjokk i Sør Norge». De andre dagene – som oftest hele våren, sommeren og høsten – vil prisbildet være behagelig i flere år framover. Men det får du neppe lese om i avisen. Hvorfor disse prishoppene, hvis prisen er på vei ned?

Forklaringen ligger i den grønne bølgen. Den gamle kraftproduksjonen skal erstattes med ny og fornybar kraft. I dette bølgebruset vil det komme noen pristopper fram til hele kraftsystemet er lagt om, når vindmøllene ikke leverer nok på de iskalde, vindstille dagene.

Her i Norden er det kjernekraften i Sverige som skal ut først. De synkende prisene og framtidsutsiktene har gjort at flere eiere har bestemt seg for å stenge sine kjernekraftverk. Dette er en politisk triumf for «De grønne» i Riksdagen, som gikk til valg på å fjerne kjernekraft.

Det er totalt 17 terrawatt-timer – fra fire store anlegg – som skal ut av svensk kjernekraft innen 2020. Dette er nesten 30 prosent av all kjernekraft i Sverige. Disse har i flere tiår levert stabil, forutsigbar og billig kraft – og vært «grunnmuren» i det svenske kraftsystemet. Den nye, fornybare energien vil være billigere. Men først må systemet bygges om.

Norge og Sverige har derfor en avtale om bygging av 28 TWh ny fornybar energi fram mot 2021 – subsidiert av grønne sertifikater. Produksjonskostnaden av denne energien er tilnærmet gratis, i alle fall vindkraften. Dette gjør at markedsprisene faller.

Det er bare ett problem: Vindmøllene produserer ikke på de iskalde, vindstille vinterdagene. Det var på disse dagene at kjernekraften leverte varene. Hva vil skje nå? Inntil vi får mer fornybar energi inn i systemet, så vil det oppstå noen kortvarige pristopper. Og de vil være der helt til vinden eller varmere vær dukker opp.

Men det er her du har din mulighet til å gjøre smarte valg. Hvis du kan justere ned forbruket i de mest anstrengte timene, vil du belønnes rikelig. Med ny teknologi vil du til og med kunne selge strømmen du ikke bruker, tilbake til kraftsystemet.

Men vil kraftsystemet klare å komme i balanse i slike situasjoner? Kritiske røster mener at svaret er nei. Men det er vanskelig å spå. Jo høyere pristoppene blir, jo mer interessert vil forbrukerne være i å skru av og spare. Og i bakgrunnen forteller klimaforskerne om at vi trolig vil se færre og færre slike langvarige kuldeperioder i årene som kommer.

Hvis vi får sprengkalde uker i desember og januar i overgangsfasen fram til 2020, må vi forberede oss på betydelige pristopper. Hvis det i tillegg kommer lite nedbør til vannkraften, blir situasjonen enda mer krevende.

Men der hvor det er høye topper, er det også dype daler. Og gjennomsnittsprisen for disse årene ser ut til å holde seg lavere enn prisene vi er vant med, med referanse til kraftprisene i markedet.

Driver du en kraftkrevende virksomhet, er vårt beste råd å planlegge for en systematisk nedjustering av forbruket i de periodene på døgnet hvor det er mulig. Har du en fleksibilitet du kan utnytte her, stiller du blant dem som er best forberedt på å møte pristoppene.

Energikronikken er skrevet av Andreas Myhre, direktør krafthandel i LOS Energy