Billigere strøm, men ikke i norske kroner

Et dramatisk fall i kullprisen senker også prisen på strøm. Bare ikke i Norge, der den svake kronen i perioder har gjort strømmen dyrere.

Lavere etterspørsel fra Brasil, Russland, India og Kina (BRIC-landene) gir effekt i kull- og gassmarkedet. Kina er på vei bort fra verdensmarkedet for kull, og India ser ikke ut til å ta over. Den grønne bølgen er kommet inn i en fase hvor fornybart kan konkurrere uten subsidier flere steder i verden, og ny kullkraftproduksjon velges bort til fordel for sol og vind av økonomiske hensyn.

Kullprodusentene har ikke senket produksjonen i takt med etterspørselen, men tvert imot økt produksjonen i et kappløp om å kapre markedsandeler. Resultatet er et betydelig tilbudsoverskudd med et tilhørende stort prisfall. Kullkraft koster nå rett over 29 euro per MWh, mot 32,5 euro for bare en måned siden.

Fallende kullpris har gitt fallende strømpris i Tyskland. Den europeiske industrikjempen har det siste året også redusert el-forbruket betydelig, som følge av lavere aktivitetsnivå og energiøkonomisering. Tyskerne noterte i fjor ny rekord for andelen fornybar energi og ligger allerede godt over EU-målsettingen om minst 20 prosent fornybarandel i 2020.

Alt faller
Hele energisegmentet er sterkt fallende nå på nyåret. Oljeprisen er mer enn halvvert siden toppen i juni i fjor, flytende gass opplever prispress som følge av lavere asiatisk etterspørsel og voksende global tilbudsside, oljeindekserte gasskontrakter vil reprises i takt med fallende oljepris (tar litt tid) og kostnadene for gasskraften faller for europeiske kraftverk.

Ingenting virker å skulle forstyrre dette bildet. Gassforsyningene i rør fra Russland til EU går som de skal, og det ser ut som om vinteren skal forløpe uten forstyrrelser i leveransene. Året starter dessuten med fortsatt mildvær i Europa. I sum fører alt dette til reduserte strømpriser på dagtid i Tyskland, noe som påvirker de norske prisene direkte gjennom eksportprisen på kablene til Danmark og Nederland.

Dyrt å betale med kroner
En rekke forhold presser altså prisen på elektrisk kraft. Men norske konsumenter som har utgifter i norske kroner, får likevel strømregninger på omtrent samme størrelse som før. Årsaken er den svake norske kronen som motveier effekten av det europeiske prisfallet på strøm. Mens terminkontraktene i euro faller, har sluttregningen i norske kroner i perioder vært høyere enn før!

Hva med 2015?
I 2015 skal kvotehandelssystemet i EU reformeres. Dette kan resultere i økte kostnader for utslipp, men markedet tror ved inngangen til året at kostnadene blir omtrent som før. Prisene på kull og gass forventes på samme nivå som i dag. Det bygges ut mer fornybar kraft i Norden, og forbruket ventes litt opp. Markedet tror også på strømpriser på 2014-nivå.